1) Dokumentasjon av forbundstilknytning

På bakgrunn av at Politidirektoratet har avdekket flere tilfelle av at enkelte har ervervet skytevåpen under henvisning til skytterforbundenes program uten at vedkommende har vært tilsluttet det forbund som vedkommende har henvist til, innskjerpes reglene i våpenforskriften del I litra B pkt 8, 3 ledd som lyder:

“For å kunne erverve og inneha våpen til øvelses- og konkurranseskyting må søkeren kunne fremlegge medlemskort fra lokal(t) skytterlag/-klubb samt startkort, startlisens eller medlemskort fra de(n) av Politidirektoratet godkjente skytterorganisasjon(er) som vedkommende har tilknytning til.”

Dette innebærer at den enkelte skytter ved søknad om erverv av våpen må fremlegge enten startkort, startlisens eller medlemskort fra det forbund som administrerer det skyteprogram som vedkommende søker om skytevåpen til. Politiet vil også til enhver tid kunne kreve at en våpeneier fremlegger dokumentasjon på sitt medlemskap i lokal skytterlag/-klubb samt bekreftelse på sin forbundstilknytning hvis det er tvil om vedkommende har opprettholdt sitt medlemskap i pistolklubb og/eller sin forbundstilknytning. Skytterforbundene arbeider med sikte på i løpet av våren 2003 å ha opprettet sentrale medlemsregistre hvor politiet vil kunne få opplysning om den enkelte skytters forbundstilknytning.

Direktoratet har videre merket seg at det ved enkelte politidistrikt har blitt innvilget våpen til skyteprogrammer som ikke er administrert av forbundene, men som er fastsatt av det(n) lokale skytterlag/-klubb. En slik praksis er i strid med våpenforskriften del I litra B pkt 8 , 2 ledd 2 punktum som lyder:

“Det gis bare tillatelse til å erverve og inneha slik pistol eller revolver som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Søkerens skytterlag/-klubb må ha skyting med det omsøkte våpen på sitt program.”

Ved søknad om erverv av skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting må politiet også kontrollere at det omsøkte våpen er godkjent til bruk innenfor det skytterforbund som søkeren er tilsluttet. Det er kun de godkjente skytterforbunds offisielle skyteprogram som gir grunnlag for erverv av registreringspliktige skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting.

2) Presisering av behovskravet i våpenloven § 7, 3. ledd

Politidirektoratet har merket seg at enkelte skyttere har ervervet et antall enhåndsvåpen (pistol/revolver) som ikke står i rimelig forhold til den aktivitet vedkommende utøver i idrettssammenheng. Etter våpenlovens § 7, 3 ledd oppstilles det et behovskrav for å kunne erverve skytevåpen. Direktoratet har på denne bakgrunn, etter forutgående samtaler med de godkjente skytterorganisasjonene som administrerer skyting med denne type våpen, utarbeidet en skisse hvor det fremgår hvor mange våpen en skytter innen øvelses- og konkurranseskyting antas å ha behov for sett ut fra den enkelte skytters aktivitetsnivå.

• Nybegynneren
• Rekreasjonsskytteren
• Mosjonsskytteren
• Konkurranseskytteren

Er selv uten egne våpen og deltar i klubbens opplæringstilbud. Skyter fra tid til annen, mest trening men deltar også sporadisk på stevner.
Forholdsvis beskjeden aktivitet. Et høyere aktivitetsnivå.
Deltar regelmessig i klubbens aktiviteter herunder deltakelse på klubbstevner, men deltar også fra tid til annen i åpne (approberte) stevner. Trener mye og er aktivt med i konkurranser i så vel i egen klubb som i åpne (approberte) stevner.
Minst 2-3 ganger på banen pr mnd under opplæringsperioden før eget våpen kan erverves. Minst 4 fremmøter pr år (organisert trening eller stevne) i pistolklubb (evt gruppe i pistolklubb) som er tilsluttet det forbund som har skyting med det aktuelle våpen på sitt program.

Ved medlemskap i/tilslutning til flere forbund kreves det minst 4 fremmøter (organisert trening eller stevne) pr år pr forbund. Minst 2-3 ganger på banen pr mnd (sesongavhengig mht baneforhold)

Minst 4 stevner pr år (tilstrekkelig med deltakelse i klubbens terminfestede klubbstevner) innefor forbundets reglement. Trener minst 2-3 ganger på banen pr mnd, samt deltar på minst 10 stevner(starter) pr år hvorav minst halvparten åpne (approberte) stevner(starter).
Åpne ikke-approberte stevner regnes som klubbstevne.

Konkurransekravet gjelder for hvert enkelt bruksområde det skal erverves reserve-/tilleggsvåpen til.

For skyttere tilsluttet NFPS gjelder følgende:

Level I stevne teller som klubbstevne
Level II stevne teller som 2 åpne stevner
Level III – V stevner teller som 4 åpne stevner.
Har ikke eget våpen.
Bruker klubbvåpen. Kan erverve og inneha inntil (dvs maks) 4 våpen innen det enkelte forbunds reglement som vedkommende kan dokumentere tilknytning til og hvor aktivitetskravet er oppfylt.

Våpnene må ha forskjellige bruksområder. Kan erverve og inneha våpen innenfor samtlige bruksområder (ett pr bruksomåde) innen det enkelte forbundets reglement. Gjelder de(t) forbund som vedkommende kan dokumentere tilknytning til og hvor vedkommende har oppfylt krav til fremmøte og stevneaktivitet.

For tilfelle av at ett våpen lovlig kan benyttes innen flere bruksområder (også innen flere forbund) ansees behovet innen disse bruksområder dekket med det ene våpenet. Kan erverve og inneha tilleggs-/reservevåpen innenfor hvert av de bruksområder som vedkommende kan dokumentere aktivitet som ovenfor nevnt.

I skytterlag/-klubb som er tilsluttet et skytterforbund som har skyting med luftpistol på sitt program vil deltakelse i organisert trening med luftpistol godskrives som fremmøte på banen. Deltakelse i luftpistolstevner innenfor disse forbund vil også bli godskrevet som stevneaktivitet.

Arbeid som tillitsvalgt innen klubb/forbund samt deltakelse i dugnadsarbeid vil også kunne regnes som fremmøte.

Våpenloven forutsetter at det behov for våpen som forelå på innvilgelsetidspunket skal foreligge så lenge vedkommende innehar skytevåpen. Dette fremgår av våpenloven § 10 der politimesteren er gitt adgang til å tilbakekalle våpenkortet når behov og/eller personlige egenskaper ikke lenger er tilstede. Politimesteren bes derfor vurdere å tilbakekalle våpenkortet etter våpenloven § 10, 2 ledd i de tilfellene vedkommende våpeneier ikke lenger kan dokumentere sitt behov for skytevåpen. Politiet bes foreta en spesiell kontroll med personer som relativt nylig har ervervet pistol eller revolver for å undersøke om de fortsatt er aktive skyttere. Særlig gjelder dette våpeneiere som har ervervet et større antall våpen over en forholdsvis kort periode.

Direktoratet vil imidlertid bemerke at det etter direktoratets praksis har blitt akseptert at skyttere som har vært aktive over lengre tid, og som opprettholder sitt medlemskap i en pistolklubb samt sin forbundstilknytning, ikke automatisk skal få sitt våpenkort tilbakekalt selv om vedkommende i noen tid ikke er aktiv skytter eller holder et noe lavere aktivitetsnivå. Det må i disse tilfellene foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle vurdert ut fra den aktivitet som den enkelte tidligere har utvist samt avklares om vedkommende har planer å gjenoppta skytingen innen rimelig tid. Likeledes bes politiet være tilbakeholdende med å tilbakekalle våpenkortet fra skyttere som har vært aktive over lenger tid, men som på grunn av alder eller andre grunner som f. eks helseproblemer ikke lenger opprettholder sitt tidligere aktivitetsnivå. Det forutsettes imidlertid også i sistnevnte tilfelle at medlemskapet i den lokale pistolklubb samt forbundstilknytning opprettholdes og at vedkommendes helsetilstand ikke er av en slik art at våpenloven § 10, 3. ledd kommer til anvendelse.

PS: Hvis du ser etter Lov og ORDENS-reglene, finner du de her.

——————————————————————————–

Innhold

——————————————————————————–

§1 (Formål)
§2 (Organisatorisk tilknytning)
§3 (Medlemmer)
§4 (Stemmerett og valgbarhet)
§5 (Kontingent)
§6 (Tillitsvalgtes godtgjørelse)
§7 (Inhabilitet)
§8 (Straffesaker)
§9 (Årsmøtet)
§10 (Ledelse av årsmøtet)
§11 (Stemmegivning på årsmøtet)
§12 (Årsmøtets oppgaver)
§13 (Ekstraordinære årsmøter)
§l4 (Styret)
§15 (Grupper/avdelinger)
§16 (Lovendring)
§17 (Oppløsning)

——————————————————————————–

§1 (Formål)
Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund.

§2 (Organisatorisk tilknytning)
Laget er medlem av Norges idrettsforbund gjennom Akershus idrettskrets.
Laget er medlem av Norges Skytterforbund gjennom Akershus Skytterkrets.
Laget hører hjemme i Frogn kommune, og er medlem av idrettens kontaktutvalg i kommunen.

§3 (Medlemmer)
Alle som lover å overholde lagets og overordnede idrettsmyndigheters lover og bestemmelser kan bli tatt opp som medlem.
Forøvrig plikter ethvert medlem å overholde Norges Idrettsforbunds, dets organisasjonsledds og medlemmers, samt lagets lover og bestemmelser.
En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp. Medlemskap i laget er først gyldig, og regnes fra den dag første kontingent er betalt.

§4 (Stemmerett og valgbarhet)
For å ha stemmerett på lagets møter må et medlem ha fylt 15 år, ha vært medlem i minst 1 måned, og ikke skylde kontingent.
Alle medlemmer som har stemmerett og som ikke er arbeidstaker i laget. er valgbare til tillitsverv i laget, og som representant til ting eller møte i overordnet idrettsorganisasjon.

§5 (Kontingent)
Kontingenten fastsettes av årsmøtet og betales forskuddsvis.

§6 (Tillitsvalgtes godtgjørelse)
Tillitsvalgte kan motta et rimelig honorar for sitt arbeid, samt refusjon for faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste.
Utgifter til godtgjørelse og refusjon for faktiske utgifter, skal fremgå av lagets budsjett og regnskap.

§7 (Inhabilitet) .
For lagets tillitsvalgte, oppnevnte tillitspersoner og ansatte, gjelder NIF’s inhabilitetsregler, jfr. NIF’s lov §2-7.

§8 (Straffesaker)
For alle straffesaker gjelder NIF’s lov kap.11 (NIF’s straffebestemmelser).

§9 (Årsmøtet)
Lagets høyeste myndighet er årsmøtet som holdes hvert år i januar/februar måned.
Årsmøtet innkalles av styret med minst 1 måneds varsel, direkte til medlemmene eller ved kunngjøring i pressen. Forslag som skal behandles på årsmøtet må være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste må være tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke før årsmøtet.
Alle lagets medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være til stede.
Årsmøtet er vedtaksført med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter. Ingen har mer enn 1 stemme, og stemmegivning kan ikke skje ved fullmakt.
På årsmøtet kan ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppført på sakslisten senest 1 uke før årsmøtet. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de fremmøtte krever det. Slik beslutning kan bare tas i forbindelse med vedtak om godkjenning av saksliste.

§10 (Ledelse av årsmøtet)
Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Dirigenten behøver ikke å være medlem av laget.

§11 (Stemmegivning på årsmøtet)
Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt.
Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag. Bare foreslåtte kandidater kan føres opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemming, må stemmeseddelen inneholde det antall forskjellige kandidater som det skal velges ved vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller et annet antall kandidater enn det som velges, teller ikke og stemmene anses for ikke avgitt.
Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas bundet omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle for å anses valgt ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentanter. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de som valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg mellom de øvrige kandidater, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

§12 (Årsmøtets oppgaver)
Årsmøtet skal:

Behandle lagets årsmelding.
Behandle lagets regnskap i revidert stand.
Behandle innkomne forslag.
Fastsette kontingent.
Vedta lagets budsjett.
Bestemme lagets organisasjon (jfr.§15).
Velge:
Leder og Nestleder.
5 styremedlemmer, som fordeles slik: kasserer, sekretær, banemester, to styremedlemmer og 2 varamedlemmer. Leder, kasserer, banemester og styremedlem 1 velges i år som er oddetall. Nestleder, sekretær, og styremedlem 2 velges i like år. c) Revisor og dennes stedfortreder. d) Representanter til ting og møter i de organisasjoner laget er tilsluttet.

§13 (Ekstraordinære årsmøter)
Ekstraordinære årsmøter holdes når styret eller overordnet idrettsmyndighet bestemmer det, eller når minste 1/3 av de stemmeberettigede medlemmene krever det.
Det innkalles på samme måte som for ordinære årsmøter med minst 14 dagers varsel.
Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelse i de sakene som er kunngjort i innkallingen.

§l4 (Styret)
Laget ledes av styret som er lagets høyeste myndighet mellom årsmøtene.
Styret skal: 1. Iverksette årsmøtets og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser. 2. Oppnevne etter behov spesielle komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide instruks for disse. 3. Administrere og føre nødvendig kontroll med lagets økonomi i henhold til de for idretten til en hver tid gjeldende instrukser og bestemmelser. 4. Representere laget utad.
Styret skal holde møte når lederen bestemmer det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det.
Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt.

§15 (Grupper/avdelinger)
Laget kan organiseres med avdelinger og/eller grupper. Disse kan ledes av oppnevnte tillitspersoner eller av valgte styrer. Lagets årsmøte bestemmer opprettelsen av grupper/avdelinger, og hvordan disse skal organiseres og ledes.
For avdelinger/gruppers økonomiske forpliktelser hefter hele laget og avdelinger/grupper kan ikke inngå avtaler eller representere laget utad uten styrets godkjennelse.

§16 (Lovendring)
Endringer i denne lov kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter først å ha vært oppført på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer.
Lovendringer må godkjennes av idrettsstyret, og trer ikke i kraft før de er godkjent.
§17 kan ikke endres.

§17 (Oppløsning)
Oppløsning av laget kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles til ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere. For at oppløsning skal kunne skje må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.
Sammenslutning med andre lag anses ikke som oppløsning av laget. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning med dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jfr.§16.
I tilfelle oppløsning eller annet opphør av laget tilfaller lagets eiendeler NIF eller formål godkjent av idrettskretsstyret.
Ved oppløsning sendes lagets arkiv til idrettskretsen